Back in the game

Jeg har tatt et skritt fremover, et steg i riktig retning. Det er vel nå den vanskelige delen begynner, tenker jeg. Brått skal en vilt fremmed få vite alt om meg og mine innerste tanker, og jeg må selv komme i kontakt med denne personen. Det blir akkurat stikk motsatt av det jeg pleier å gjøre, holde tankene mine for meg selv. Men jeg kan ikke fortsette å ødelegge både meg selv og andre, det er bare tåpelig.

Hadde ting bare vært som de en gang var, den tiden hvor man med glede sto opp hver dag for å tilbringe skoledagen med fine mennesker, latterkramper og godteri. Den tiden hvor det ikke var noe stort problem å finne ut hva man skulle den dagen, og hvem man skulle det med. Den tiden hvor man gleda seg til hvert minste lille lyspunkt, og smilte stort sett hele tiden. Det er ihvertfall det jeg husker og tar med videre, for når jeg tenker nærmere etter var ikke akkurat hverdagen som en fest, langt ifra. Og det kommer vel aldri til å bli sånn noen gang heller, noe jeg kanskje bare burde innse. Life is a bitch, og man kan bare prøve å gjøre det bedre!

Til å begynne med vil jeg prøve å få tilbake kreativiteten og morroa jeg fikk av å ta bilder, kanskje tilogmed kjøpe meg en ny kameralinse! Tror ikke det er så dumt å unne seg det.

- Marthe