Joy ride
Jeg har vært på skole og jobb sammenhengende i 12 timer, beina mine er døde, kjærsten min er i BERGEN, det er INGENTING på tv, og det eneste jeg kan gjøre med det er å klage. So here you go!
Det skjer altfor mye for tia. Med eksamen om drøye 5 uker er det tusen arbeidskravsrapporter som skal inn, kjemi som skal læres, og ernæring som skal pugges. Kommer jeg noen vei? Nei. Står jeg med en E på eksamen blir jeg med andre ord overlykkelig. Leiligheten stinker av støv og drit som tydeligvis ikke forsvinner av seg selv, og det samme gjelder en haug med klesvask som jeg må få unna. Helst imorgen før jobb. Ja, for jeg jobber selvfølgelig resten av helga, akkurat som jeg har gjort de siste ukene. Kjempegøy å aldri ha fri, bokstavelig talt. Helger går til jobb, og studiedager må visst gå til å studere, av alle ting. Hardt liv.
Om ikke så altfor lenge blir verden hvit, før den blir gråsvart etter et par dager. Og med en gråsvart verden følger kulde og mørke, som om det ikke er vanskelig nok å komme seg opp om morgenen. Ja, for jeg har begynt å bli så smart at jeg sover når vi har forelesning istede for på natta. I tillegg har kroppen min bestemt seg for at mat er teit, så det har blitt lite av det i det siste også. Kulde og mørke betyr også snart jul, som vil si ennå mer jobb, ennå mer bruk av penger på julegaver og ting, og selvfølgelig eksamen. Det blir kanskje tid til en liten ferie, med litt julemat. Jeg vet hvertfall hva jeg ønsker meg til jul. Motviasjon, og tid.
Og bare for å klage litt ekstra klarte jeg å faile hardt med brødbaking på skolen idag, og endte opp med å måtte heve brødet i 3 timer, istede for 40 minutter. Jeg klarte også å ta med en flaske som lakk til safta vi lagde, så jeg måtte bære den i en pose hele veien hjem fra Kjeller. Og som om det ikke var nok ble knekkebrødene jeg tok med hjem myke. Så nå går jeg å legger meg, alene i en stor, kald seng, på verdens mest rotete og fæle soverom. Elsker livet mitt for tia.
- Marthe
